JUNGEL: Fete stryk og jungel på Rio Llancahue.

Dramatisk svømmetur

Halvor Heggems drømmetur i Sør-Amerika fortsetter med dramatikk på vei til den legendariske elva Futaleufu.

Turen fra Pucón til Futalefu viste seg å bli mer eventyr enn vi hadde håpet. Planen var alltid at vi skulle bruke litt tid, padle oss nedover, turen startet med å reise til Rio Llancahue, nydelig dal, med flere varmekilder man kan besøke for 10,000 peso; cirka 160 kroner.

Rio Llancahue var en rimelig overgrodd elv med en 4/5 meters foss som turens høydepunkt. Å padle inn bak fossen til en grotte var definitivt en opplevelse. 

Les Halvors første turrapport fra Sør-Amerika her!

På dag to av turen ned mot Futaleufu fikk  vi vite at det hadde gått et kjempestort jordskred i landsbyen Santa Lucia, som ødela den eneste veien gjennom Chile. Det er mulig å kjøre via Argentina, men dette krever ekstra forsikring og tillatelse som kostet mer enn vi hadde råd til. Og planen var jo alltid å kjøre via Chile.

Vi hadde hørt at elven San Pedro var en av de finere og roligere turene i området. Pucón Kayak Hostel hadde en tur et par dager før vi dro, og fikk mye skryt. Vi bestemte oss for å ta turen, langt og rolig og minner mest om juvet på nedre Otta. Store bølger men ellers fint og rolig. Noen nydelige surfebølger gjorde turen helt super.

Videre dro vi innom Petrohue, riverrunning i medium stort vann, med kule bølger og en vulkan som utsikt! Vi hadde lyst til å padle fossene på slutten av strekket, men både guideboken og alle vi snakket med sa at dette dessverre ikke var lov.

UTSIKT: Finere og mer dramatiske omgivelser skal en lete lenge etter.

Mens vi ventet på nyheter om jordskredet og om veien var åpnet, reiste vi til en godt bortgjemt dal der Rio Puelo befinner seg. Det er definitivt den største elven jeg noen gang har padlet. Kjempestore bølger som kastet oss rundt nede i et lukket juv. 

De første store strykene gikk fint, med gode linjer og store smil. Vi kom til et av strykene vi hadde sett på fra veien dagen før. Vi tok en bakevje på toppen av stryket, et solid grad fem-stryk, synfarte omtrent fra elvenivå, og klarte å finne en linje som så overkommelig ut. Den første og vanskeligste delen av stryket gikk fint. Jeg tok en bakevje og pustet ut, lettet over at alt hadde gått etter planen. For å komme meg videre måtte jeg surfe to bølger: den første gikk fint, men i nummer to fikk jeg en solid dose juling, surfet en stund (dette var ikke var noe sted å svømme), frem til jeg mistet åra og tilslutt svømte likevel... Selve svømmingen gikk greit, jeg kom meg til land for egen maskin. Da jeg omsider fikk tilbake pusten innså jeg at jeg hadde slått det høyre beinet i en stein. Rimelig forslått og uten muligheten til å padle videre ble det å klatre ut av juvet. Heldigvis hadde jeg splitåre i båten, da den åren jeg normalt bruker var borte. Og jeg var på feil side av elven for å komme seg ut.

JUV: Bratt og utilgjengelig.

Fra Puelo gikk veien videre ned til Hornopiren for så å ta ferge ned til Chaitén. normalt er det kun halvannen time fra Chaitén til Futaleufu, men på grunn av jordskredet var det nå en ny ferge som tok ni timer. Etterfulgt av en sju timers kjøretur nordover (uten å vite om veien faktisk var åpen) for å komme til Futaleufu. Utsikten var upåklagelig mens vi kjørte gjennom den chilienske delen av Patagonia, og på et tidspunkt fikk vi privat fergehelt gratis!

Heldigvis var det mulig å passere, og vi kom oss til Futa lille julaften. Nå er vi veldig klare for 2-3 uker med padling på Futaleufu!

PÅ DRØMMETUR: Halvor Heggem padler bratte elver i Chile.

JULEFERGÅ: Det er ikke kjempeenkelt å reise rundt i Sør-Amerika. Lange fergeturer på store innsjøer er en del av pakka.

Annonse
Annonse
Annonse